I år (2016) var temaet for verdensdagen for psykisk helse “Fordi verden forandrer seg”, der målet var å øke bevisstheten rundt betydningen av endringer i livet og samfunnet
(Alle har en psykisk helse, 2010)
At livet og verden forandrer seg er ikke noe nytt, men tempoet den forandrer seg i, øker stadig. Dette kan knyttes opp mot den økte globaliseringen, som særlig har sammenheng med sosiale medier. Gjennom sosiale medier har man ubegrenset adgang til en verden der ute, og samtidig har man like mange kanaler inn.
Dagens unge er svært aktive på sosiale medier, og de er “på” hele tiden. Gjennom disse mediene viser de seg ofte fra sine “beste” sider, ved å for eksempel poste selfies og bilder av ulike morsomme hendelser. Tilsynelatende ser de ut til å leve et svært vellykket liv om man scroller seg gjennom de ulike mediene. Men slik er det ikke. En rykende fersk rapport fra Ungdata (2016) viser at mange unge mennesker synes livet er et slit. Hvorfor er det slik?
Det er selvsagt mange grunner til psykisk uhelse hos dagens unge, men i dette blogginnlegget ønsker vi å se nærmere på hvordan sosiale medier kan påvirke barn og unge. Først vil vi redegjøre kort for den moderne barndommen er, og hvordan sosialiseringsprosessen har forandret seg ettersom de sosiale mediene kom til. Videre ønsker vi å beskrive hvordan sosiale medier fører til økt press på de unge, og hvordan “likes” kan påvirke deres mentale helse.
Utviklingen
Skal vi forstå hvorfor vi i dag har begreper som «generasjon prestasjon» og en «sykt seriøs» ungdomsgenerasjon, må vi forstå hvordan den moderne barndommen har endret seg i takt med samfunnets utvikling. Den moderne barndommen har gjennom teknologisk utvikling blitt en «digital barndom», der det nå finnes andre sosialiseringsarenaer enn det var tidligere (Frønes, 2011, s. 107). Dette kan vi se sammen med endringen innen primærsosialiseringen, som handler om hvordan man «indregjør» grunnleggende tenkemåter (Frønes, 2013, s. 21). Der det tidligere var primært foreldre som var sterke sosialiseringsagenter er det nå flere andre som går inn under dette begrepet. Barn og unge søker i større grad enn tidligere mot jevnaldrende for å erverve kunnskap, øke den sosiale kompetansen og være en del av et fellesskap (Frønes, 2013, s. 87; Imsen, 2005, s. 109; Nordahl, 2010, s. 172). Den digitale utviklingen har ført til at vi ikke i like stor grad har kun de fysiske sosialiseringsarenaene slik som skolen og fritidsaktivitetene, men også en virtuell sosialiseringsarena gjennom sosiale medier (Frønes, 2011, s. 123; Krokan, 2008).Kjønnsperspektiv
 |
| (Like me, 2014) |
forsker på sosiale medier, oppgir at 90% av Facebook-brukere sier at de blir glade når venner «liker» bilder og meldinger de poster på nettsiden (Brandslet, 2014). Etter hvert som Facebook, Instagram og andre sosiale medier har fått større oppslutning blant norsk ungdom, ser vi også en økende tendens til kroppspress på de samme digitale arenaene. Dette ser vi ved at fenomenet kroppspress i sosiale medier stadig er en del av mediebildet. Sosiale medier blir kritisert for å være utstillingsvinduer for vellykkethet, målt i antall «likes», altså hvor mange personer som trykker «like» på bildet en person legger ut (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, 2016).
Oppvekststatus viser til at det særlig er mange jenter som er misfornøyde med egen kropp (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, 2016). Derfor vil det kanskje være naturlig å fokusere på å forebygge kroppspress blant unge jenter. Psykolog Willy-Tore Mørch hevder at det er perfeksjonsjaget som gjør unge jenter stresset (Johannessen & Kreutz-Hansen, 2014). Dersom alt handler om å være best og det går utover sosiale funksjoner, vil det kunne klassifiseres som en psykisk lidelse (Johannessen & Kreutz-Hansen, 2014). De unge som vokser opp i dagens samfunn kan karakteriseres som de digitalt innfødte (Krokan, 2008, s. 137). «De digitalt innfødte utvikler sin egen samfunnslogikk, sine egne verdier og holdninger, og de utformer ikke minst sin egen kommunikative praksis» (Krokan, 2008, s. 137). Medias betydning i å formidle kroppsidealer har økt, både pga. økt tilgjengelighet og fordi mennesker som er synlige i media stadige blir mer like i både kropp og utseende generelt (Larsen, 2015, s. 43)
Blogger Anette Marie Antonsen (29) forteller at “Barn helt ned i 10 årsalderen sender bilde av seg selv som de synes er stygge. – Jeg begynte å gråte. Det er forferdelig at så unge barn skal tenke sånn, forteller hun til VG.“
De digitalt innfødte bruker mye tid på sosiale medier. 13% av de unge i aldersgruppen ni til femten år oppgir at de i gjennomsnitt leser en blogg hver dag, 20% av de unge i aldersgruppen seksten til tjuefire år oppgir det samme (Statistisk sentralbyrå, 2015). Med tanke på at antallet blogglesere er relativt høyt, vil det kanskje være nyttig med et primærforebyggende tiltak, som for eksempel en holdningsendrende kampanje. Mediene forteller stadig om bloggere og deres påvirkningskraft. Tiril Beatrix Spangfort Uglum skriver i et innlegg i Aftenposten at de populære bloggerne sitter på makten til å påvirke over femti tusen unge jenter hver eneste dag. Utfordringen med blogg, er at bloggeren selv velger hva som skal publiseres. Det er ingen ansvarlig redaksjon, og dermed ingen kritisk kontroll til det som publiseres (Uglum, 2013). Media tilbyr handlingsalternativer dersom man er misfornøyd med eget utseende, for eksempel ved å gi råd om slanking, reklame for kosmetikk og tv programmer som hjelper en til å forandre det en er misfornøyd med (Larsen, 2015, s. 43).
Med bakgrunn i tallene fra norsk mediebarometer, og medias søkelys på fenomenet blogg vil det kanskje være mulig å knytte kroppspress blant unge jenter opp til lesing av blogg. En mulig måte å forebygge kroppspress blant unge jenter som har sitt utspring i sosiale medier og i særstilling blogglesing vil kanskje kunne være et primærforebyggende tiltak som for eksempel en holdningsendrende kampanje mot kroppspress. Undertøyskjeden Change tok i samarbeid med mediehuset United influensers initiativ til en holdningsendrende kampanje mot kroppspress som heter Sisterhood by Change. Frontfigurene i kampanjen er fem kjente norske bloggere. I forbindelse med kampanjen er det lansert et nettsted hvor målet er at kvinner skal heie på hverandre ved å dele bilder av kroppen sin. Tanken med at kvinner skal dele bilder av kroppen sin er å ufarliggjøre egen kropp og omfavne det uperfekte (Sisterhood by change, 2016).
(Sammen er vi sterkere! #sisterhoodbychange, 2016)
En annen måte blogg kan virke forebyggende på er å vise frem hvordan man kan snu en sykdom eller en situasjon til noe positivt. Ved hjelp av blogg kan budskapet spres raskt og også treffe de riktige leserne. I denne reportasjen viser Synne hvordan hun snudde sitt tankesett rundt kropp og utseende helt på hodet.
Litteraturliste
Alle har en psykisk
helse (2010). [Videoklipp]. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=WKGQlGbb-Tg
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. (2016).
Oppvekststatus. 2016, fra https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/
Brandslet, S. (2014, 2014). «Likes» påvirker humøret. 2016,
fra
http://forskning.no/internett-informasjonsteknologi/2014/09/likes-pavirker-humoret
Dyregrov, S. (2016, 23.06). Kampanje mot kroppspress får
kritikk: - De trigger den dårlige selvtilliten din, Stavanger Aftenblad.
Hentet fra
http://www.aftenbladet.no/100Sport/sprek/Kampanje-mot-kroppspress-far-kritikk---De-trigger-den-darlige-selvtilliten-din-769041_1.snd
Frønes, I. (2011). Moderne Barndom. Oslo: Cappelen
Damm AS.
Johannessen, C. R., & Kreutz-Hansen, H. (2014,
16.09.2014). Debatt ikveld: tre av ti jenter stresser seg syke, VG.
Hentet fra
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/debatt-i-kveld-tre-av-ti-jenter-stresser-seg-syke/a/23296407/
Krokan, A. (2008). Oppvekst i det digitale nettsamfunnet -
utfordringer for utdanningsinstitusjonene IV. Glaser & J. Bølstad (Red.), Moderne
oppvekst: Nye tider - nye krav (s. 137). Oslo: Universitetsforlaget AS
Kroppspresset er helt
ute av kontroll (2016). [Videoklipp]. Hentet fra https://hnytt.no/2016/08/17/kroppspresset-er-helt-ute-av-kontroll/
Like me. [Bilde] (2014). Hentet fra https://pixabay.com/no/font-wall-vegg-kvinne-%C3%B8yne-533232/
Sammen er vi sterkere!
#sisterhoodbychange (2016). [Videoklipp]. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=nzBBskV7AB0
Sisterhood by change. (2016). Sammen er vi sterkere -
sisterhood by Change. 2016, fra http://www.sisterhoodbychange.no/om-kampanjen/
Statistisk sentralbyrå. (2015). Norsk mediebarometer. fra
https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/_attachment/262805?_ts=154710d88a8
Toppbloggers appell
til unge jenter (2016). [Videoklipp]. Hentet fra http://www.vg.no/rampelys/sosiale-medier/tiaaringer-sender-snaps-om-kroppspress-til-blogger-anette-marie/a/23754921/
Uglum, T. B. S. (2013, 03.05). Makten til å påvirke,
Aftenposten. Hentet fra http://www.aftenposten.no/meninger/Makten-til-a-pavirke-120599b.html
